Blogspot
Du finn meg fra no av på www.rikkepedia.blogspot.com (dem har så fancy'e bakgrunna der! ).
Du finn meg fra no av på www.rikkepedia.blogspot.com (dem har så fancy'e bakgrunna der! ).
Ja, hei!
For ei lita stund sia fikk eg en forespørsel fra en veldig høyt respektert person, om å begynne å blogge igjen. Si hei til ho Linn! Anyways, det at eg no skriv et aldri så lite blogginnlegg betyr ikke at eg skal begynne å blogge igjen..eg har ikke bestemt meg enda, så ikke hopp i taket når dåkker les detta innlegget (Linn, Cecilie, Karoline..ja, you name it). Og eg må si, eg blei svært, svææært overraska når eg logga på her for første gang på over et halvt år, og ser at eg har hatt i gjennomsnitt 2 (!!!!) lesera per dag i det siste! Det e jo mer eller mindre helt uttrulig at eg har klart å holde lesertallet oppe på samme nivå, når eg ikke har blogga sia ja...*et bra engelsk ord som eg ikke kommer på i farta*.
Grunn til at det e uvisst om eg gjenopptar blogginga, e fordi at eg nettopp har spist kjøttdeig som muligens va forderva. Og sia eg bor aleina, e det mer sannsynlig at eg dør her, enn at nån finn meg og tar meg med til legevakta. Ja, eg bor aleina..i Tromsø..masse har skjedd sia siste blogginnlegg, so I tell you what; hvis nån finn meg før eg forderves, kan eg fortelle litt om livet etter New York.
Adjø. Muligens på gjensyn.

Med mine 58 krone på kortet, innså eg temmelig kjapt at det kom neppe til å bli nåkka særlig stor handledag for min del - denna siste dagen på Manhattan! Så da satt eg meg ned og tenkte: hmmm, kordan kan eg gjøre detta til en minneverdig dag, uten penga? Det va det slo meg at eg kunne jo ta turen til Central Park! Så eg heiv på meg fillan og "luggan" og satte avgårde. Vel framme tok eg musikken av øran og nøyt stillheten. Det e temmelig rart å være midt på Manhattan og høre fuglekvitter, barnelek, vind og alt anna som høre parklivet til. Og eg må si at mens eg fulgte stiene i Central Park angra eg kraftig på at eg ikke va fleire tura inne i parken, for det e en aldeles nydelig og fredelig park. Og tru meg, eg fikk mange vakre bilda der inne, for sola skinte, himmelen va knallblå og høstløvet hadde enda ikke falt av buskene - så det va en flott høstdag, denna 8. dagen i advent.
Etter at eg hadde sikta meg inn i feil hjørne av parken, og gått tilbake dit eg skulle - måtte eg springe ned 5th avenue (eller, eg spring aldri, så det va heller litt hæftig kappgang) til New York Public Library. Det går jo ikke ant å være i New York uten å oppdage biblioteket på 42nd Street. Klokka va 14:50 og eg skulle møte ho Sara oppe på 50th Street. Så du kan tru det va sånn superomvisning for min del. Eg hadde ikke peiling på kor eg skulle, så eg endte opp i et bittelite studierom med nån få studenta. Eg skjønte fort at eg befant meg på et malplassert sted, utifra alle blikkan eg fikk, så derfor sprang eg opp de storslåtte trappen og kom omsider inn til den storslåtte lesesalen. Der stoppa eg opp, pusta ut, og bare sto å beundra storslåttheta...
Etter 15 minutt inne på biblioteket sprang eg bort til Bryant Park som va pynta så fint til jul med små juleboda og en skøytebane. Som eg har gjort tidligere på tivoliet i København og julemarkeder i Berlin, kjøpte eg meg selvfølgelig ei belgisk vaffel..desverre smakte den drit. Anyways, klokka va no 15:15 så no va det bare å kappgange til ho Sara.
Eg rakk ho akkurat før ho va på tur til å gå fra meg - flashback Hard Rock Cafe i Oktober - der all skyld tilhøre meg! Vi hadde tenkt oss en tur til Brooklyn på vintage-butikker. Tenk, vi har tatt Subwayen nesten daglig i 3,5 måneda, og enda klare vi å havne der vi i alle fall ikke skal havne. Så togturen som skulle ta kanskje 20 minutt, blei fort til 60 minutt. Vel framme i Brooklyn og Bedford Avenue la vi ut på vandring. I følge ho Sara skulle ho på en butikk, som ho Cecilie sa lå oppover, i et smug mot høyre..Øhm, okei! Spørsmål: ka e oppover? Så vi gikk no bare..og nei, vi fant ikke butikken - men vi fant mange andre flotte butikka! En litt "shabby" plass - men som ho Cecilie sa "jeg kunne aldri ha bodd der, men jeg tror du hadde trivdes der Rikke". Eeeh, hell yeah!: har dåkker sett "mennene" i Brooklyn? 10hi k9z.
På vei tilbake til Manhattan skilte våre veier, og eg tok turen til Hoboken, for eg måtte kjøpe meg et svart skjørt på American Apparell. Etter at eg gjor det, gikk eg på Starbucks som lå i nabobygninga (og som e det fineste starbucksen eg har vært på) og kjøpte meg min siste Hot Choclate! Da eg gikk ut, hørt eg musikk, så eg fulgte lyden. Og bak et gatehjørne va det fult av folk samla forran rådhuset. Der hadde de julekonsert og aktiviteter. Så eg stilte meg opp og drakk min kakao til lyden og synet av julemusikk og sangera. God jul sir eg bare! Eg blei så glad av å høre og se på det.
Når eg kom hjem til leiligheta. Lagde ho Sara og ho Cecilie middag til oss tre: kylling, wok, salat, stekte og kokte grønnsaker, bearnaisesaus, stekte poteta, biff, rømmegrøt og alle andre resta som måtte befinne seg i huset. Virkelig et herremåltid av dimensjoner! Ps! eg måtte ta oppvasken! Så så vi på Holiday-filmen som vi hadde prøvd å leie i to uke - og som viste seg å være heller dårlig.
Når kattene sover, danser musene på bordet! Med andre ord: når ho Cecilie og ho Sara hadde lagt seg, bestemte eg og ho Anette oss for å lage tomatsuppe og kanelsnurra (ikke sammen) og se på Engler og Demoner-filmen. Akk, så koselig!
Eg kunne neppe ha fått ei bedre avslutning på mitt opphold, dåkker e hærlig jenter!
# Rikke





På søndag va vi på Nøtteknekkeren med mange andre fra Gateway. Begivenheten fant sted på Lincoln Center, som ser sånn ut når mørket har lagt seg:
Ikke småtterier med andre ord. Og ja, vi va altså på balettforestillinga Nøtteknekkeren, som va en fantastisk opplevelse. Masse flott som utarta seg på den scenen for å si det sånn. Og mange av danseran va små barn, og dem va så flink. Eg så på navne demmes i en brosjyre vi fikk utdelt, og for å si det sånn, det e ikke en tilfeldighet at de der ungan danse ballett.
Etter den fantastiske forestillinga, tok vi veien hjem. På Subwayen fant eg og ho Sara ut at vi skulle lage risengrynsgrøt og rømmegrøt (takk for ferdigposan Line - som forresten dro til Barbados samme dag) - og det til alles store forferdelse og latter (vi alle huske kordan det gikk sist gang). Men og ho Sara lot oss ikke stoppe. Så når vi kom hjem kasta vi oss i grøtkokinga! And guess what?! Vi e fri for samtlige kasserolla.. NOT! Grøten blei perfekt! Så HA HA HA Linn, Cecilie og Anette! Nok en gang seira eg og ho Sara! 

# Rikke
På lørdagen hadde eg store plana for dagen. Eg skulle raide hele downtown Manhattan, førr eg så skulle ende opp på Gonzales - en meksikansk resturant der folket (altså vi på Gateway) skulle ha avslutningsmiddag. Men alt gikk ikke helt etter plan. Etter 2 uke med stress, stress og mere stress grunnet eksamen, skulle eg ikke klare å komme meg utav senga mi. Eg våkna omsider av at ho Sara og ho Cecilie så og si sto å ropte meg inn i øran (i realiteten lå de i sine egne senger å hviska.. but just to make my point). Så lå vi no å skravla litt, før vi blei slukt av den digitale verdenen, også kjent som facebook. Så pakka vi oss inn i våre egne dyner, satt oss på senga mi (også brukt som sofa, sia den står på langs av veggen - se bilde) og så på Jul i Svingen og Vazelina Bilopphøggers! Det har vi forresten gjort hver dag sia 1.desember - og det e så koooselig! Og ho Sara kan prate akkurat som Høgger'n! 10hi. 
Etter at vi hadde sett ferdig dagens luker, heiv alle sammen seg i pakkinga og ryddinga. Vi hadde helt enormt med søppel (og da meine eg ikke illeluktanes søppel som det ose grønt gugg av, og forgifte oss alle sakte men sikkert (det e jo ikke akkurat sånn at vi bor på det andre romme heller - huhu..), men papirsøppel). V kasta i alle fall 5 store posa med papir og papp. Djæævelsk interessant å høre kan eg tenke meg! Og som sagt pakka vi, og eg pakka en koffert som veide 50,5 pounds, og det e lov å ha med seg 50 pounds, så fornøyd med den.
Etter hard jobbing va det no på tide å ta veien til avslutningsmiddagen. Og fortelte eg at det snødde ute på lørdagen? Mhm, det gjorde det! Det va praktisk talt snøstorm ute når vi skulle gå alle 200 skrittan til path'n. Takk Gud for at har Jarl kunne kjøre oss dit. Hvis ikke hadde alle strøke med i stormen. Minus meg da - meg og mi enorme dunjakke og mine nye samesko. Som han Jarl sa: Ja, her ser vi hvem som kan kle seg - same på byen - SAME PÅ BYEN. Bare for at eg va nordfra. Hallo, e eg ikke samisk, eg e jo faktisk halvt kongelig og halvt tsarisk (som nevnt tidligere).
Middagen fant som sagt sted på Gonzales. Der fikk vi servert 3-retters pluss masse nachos som eg nesten spiste meg til døde på. Det va også underholdning og quiz, samt prisuttdeling (årets filosof, årets paparazzi o.l.). Det va virkelig en koselig middag. 
Og ho Linn prøvde som vanlig å skaffe seg en make. Uten hell, derfor prøve eg, som den goe venninna eg e, og legge inn ett godt ord for ho her (fornøyd no Linn?).
Etter middagen bestemte vi oss for å dra opp til Rockefeller Center for å se på julegrana (Line, Martine og Alette skulle dra på søndagen, så de ville gjerne se den før de dro - og eg ville ikke ta path'n aleina, så eg joina). Vi bestemte oss for å ta taxi - og det va jo enklere sagt enn gjort. Etter en halvtimes tid ute i kulde og snøstorm, satt dem seg forfrossen inn i taxi'en (eg satt meg også inn, men grunn til at eg sir DEM, e fordi at eg va ikke litt kald en gang - for EG kan nemlig kle meg etter forholdan). Taxituren starta kjempefint. Det var latter, det var sang. Men så BAAAM! Et voldsomt brak, eller okei da, litt mer et bosj - For den flinke taxisjåføren begynte å bli litt agressiv i trafikken, og la seg opp på sia av en anna taxi, litt for nært kan man vel si, for så kom det: bosj - der va speilet på begge bilan historie... Så blei vi kasta på dør for dem måtte skrive politirapport...
Så kom vi oss omsider til Rockefeller Center, og der vi se den store vakre grana. Aaah, jula e virkelig den vakreste tida på året. 
And guess what: Det va en som fridde til ei dame på skøytebanen utfor Rockefeller Center! Aaaaw, koffer e det ingen som frir til meg?! Men det skal sies at eg godtar kun et frieri: I London Eye, på en nyttårsaften, klokka 0:00. De e mitt eneste krav. Og eg føle det begynne å haste litt, i alle fall hvis vi skal tro ho spådama som sa at eg kom til å gifte meg innen to år..
The End
# Rikke


20, Sørreisa
Heisann! Eg heite Rikke, eg e nordlæææning, og eg blogge om oppholdet mitt i New York. Snakkes!